Skip to main content

Hvordan oppstår knesmerter?

Hvordan oppstår knesmerter?

Årsaker til knesmerter

Kneet er et kompleks ledd som består av muskel, sene, ligament, skjelett, menisk og slimposer. Kneskader er veldig vanlig både hos idrettsutøvere og mosjonister. Dette året er det spesielt mange som har begynt å løpe igjen, og dermed flere treningsrelaterte plager som oppstår. Som regel oppstår vondt i kneet på grunn av akutt traume mot kneet eller overbelastning over tid.

Typiske tegn på en akutt traumatisk skade i kneet er:

  • Hovent
  • Rødt/blått
  • Smertefullt
  • Vanskelig å bøye/strekke
  • Kneet oppleves ustødig og man ønsker ikke belaste det

Denne typen av skader kommer stort sett alltid i forbindelse med aktivitet, og det er ofte tydelig at noe er galt med kneet. Da er det primært RICE(rest-ice-compression-elevation)-prinsippet som gjelder. Her vil det første omgang anbefales å oppsøke legevakt for bildediagnostikk.

Overbelastning

Overbelastning er en vanlig årsak til knesmerter, og oppstår ofte ved gjentatte små mikrotraumer mot kneet. Når vi over lang tid belaster kneet for mye, for hardt eller for lenge, over en periode, kan det oppstå en betennelse i kneet. En betennelse er en prosess som er helt nødvendig for at kroppen skal kunne reparere en struktur. Dog er det her meget viktig å finne ut hvilken struktur i kneet som er betent, ettersom dette i stor grad avgjør hvordan man går videre med behandling og rehabilitering. De vanligste stedene man har vondt ved betennelse er gjerne på undersiden av kneskålen og utsiden av kneet. Det er som regel i senefester og slimposer som det oppstår betennelse.

I dette blogginnlegget skal jeg prøve å redegjøre for de vanligste typene av knesmerte. Vi er alle litt forskjellige og derfor vil smerten kunne presentere seg ulikt fra person til person. Her er det mange faktorer som spiller inn som for eksempel alder, bakgrunn, aktivitetsnivå og så videre. En eldre mann vil ha helt andre krav til kneet, en hva en ung kvinnelig idrettsutøver har.

Smerter i kneet kan vi dele inn i seks ulike underkategorier:

  • Smerter under kneskålen
  • Smerter over kneskålen
  • Smerter på innsiden av kneet
  • Smerter på utsiden av kneet
  • Smerte på baksiden av kneet.

Som tidligere nevnt består kneet av en rekke ulike strukturer, det er derfor meget viktig med grundig undersøkelse slik at riktig diagnose kan bli stilt, og påfølgende riktig behandlingsstrategi. Som naprapat bruker vi ortopediske tester for å undersøke de ulike strukturene i kneet, og på den måten avgjøre og redegjøre hva som skal gjøres videre. De fleste blir bedre med behandling og trening, men enkelte må operere, dette kan naprapaten hjelpe deg å finne ut av.

Smerter i kneet om natten

Smerter i kneet om natten er et vanlig symptom ved knesmerte. Ved artrose i kneet er det vanlig med smerte om natten. Det er også et vanlig symptom ved betennelser i kneet på for eksempel sene eller slimpose. Når vi sover om natten ligger vi gjerne med kneet litt bøyd og dette er noe som kan skape irritasjon i kombinasjon med at kneet “stivner” litt i denne posisjonen, dette kan skape smerte og verk nattestid.

Smerter i og rundt kneet

Diffuse og vage smerter i kneet som oppleves som generelle og uspesifikke er vanlige plager ved knesmerte. Dette kan være grunnet overbelastning av selve kneleddet, også kalt patello-femoralleddet, tilstanden kalles derfor PFSS(patello-femoralt smertesyndrom).

De mest vanlige symptomene er gjerne smerte ved langvarig sitting, sitte på huk og gå nedover i trapper. PFSS er en ganske vag diagnose som varierer stort fra person til person, derfor er det viktig å skreddersy behandling, men også trening, øvelser og belastning. Selve diagnosen er også omdiskutert, og er en relativt ny diagnose. Det betyr ikke at du har dårligere forutsettninger for å bli bra. 

Smerte under kneskålen

Vondt under kneeskålen er vanlig, men noe mer frekvent hos idrettsutøvere og noen mosjonister. Det årsakes gjerne av en overbelastning av kne senen som strekker seg over, og gjennom kneskåla på framsiden av kneet. Små mikro-traumer skaper en betennelse i kneet, som også kan gi hevelse, rødhet og smerte ved trykk på undersiden av kneskålen. Her kan naprapaten bruke trykkbølge, dry-needling, triggerpunktbehandling i kombinasjon med trening for å behandle tilstanden. Her blir de aller fleste bra med manuell behandling, og det er sjeldent det trenger å opereres.

Smerte på utsiden av kneet

Et vanlig problem for mange løpere er smerte på utsiden av kneet, som gjerne oppstår etter noen kilometer ut i økta. Løperkne eller iliotibialbånd(IT-bånd) syndrom gir som regel smerte på utsiden av kneet. Årsaken er ofte svak muskulatur i hofte og sete, IT-båndet som går langs utsiden av låret blir derfor stramt for å kompensere for de svake musklene. Dette skaper i sin tur en friksjon mellom utsiden av underbeinet og IT-båndet. Også her er det en kombinasjon av behandling, avlastning fra løping og øvelser som gjelder.

Smerte på innsiden av kneet

Dersom det ikke er en traumatisk skade kan smerte på innsiden av kneet ofte være forårsaket av irritasjon eller skade av menisken, leddbåndet eller plica. Her må naprapaten avgjøre hvorvidt det er en skade som skal undersøkes videre, eller om det kan benyttes trening og behandling som primær behandlingsform. De fleste menisk skader blir bra uten operasjon, og det er anbefalt å prøve manuell behandling og trening først. Det kan oppstå en ruptur(rift) i menisken, det er da ikke uvanlig at kneet kan låse seg. Vondt på innsiden av kneet kan også være forårsaket av muskulatur i hofte/lår eller til og med korsrygg.

Smerte bakside kne

Ofte kan det være vondt å strekke og bøye kneet maksimalt, og en smerte på baksiden av kneskålen kan forekomme. Smerter i dette området kan komme fra strekk, eller bare stivhet i muskler i leggen og bakside lår. Om skaden har oppstått under aktivitet kan det være en ruptur i en muskelbuk, vanlige symptomer da er gjerne, hevelse og blått i området.

Ved irritasjon eller betennelse i kneet kan det lede til økt leddvæske i området, på sikt kan væsken samle seg og bli en liten utposning eller cyste. Det vil da bli en slags kul på baksiden av kneet kalt Baker Cyste, som er vond ved berøring og gjerne smerte ved å bøye og strekke på kneet. Væsken kan tømmes av lege, men som regel forsvinner dette over tid av seg selv. Dersom det ikke er en traumatisk skade jobber naprapaten både med muskel og ledd for å behandle smerten.

 knesmerter

 

Hva gjør naprapaten?

Innledningsvis vil naprapaten ta en sykdomshistorie for å redegjøre for tidligere smerter og problemer, samt hvordan kneet oppleves akkurat for tilfellet. Siden vil det gjøres en undersøkelse, her vil det være alt fra hvordan kneet beveger seg, hvordan det er å belaste og selvsagt til å teste ligamenter, sener og andre strukturer.

Durasjonen av skaden kan variere fra noen uker ved for eksempel en strekk i en muskel, til over et år ved en komplisert korsbåndskade. Derfor kan rehabiliteringen variere stort, og derfor ekstra viktig å å gjøre en nøye undersøkelse. Som naprapater lærer man et bredt spekter av tester og undersøkelsesmetoder for å gi deg den beste mulige hjelpen du kan få.

Hva gjør jeg når jeg får vondt i kneet?

Dersom det ikke foreligger noen mistanke om traumatisk skade, er det anbefaltå avlaste fra det som er vondt. Dette kan være å unngå spesifikk aktivitet som smerter, for eksempel løping. Her gjelder det rett og slett og ta vekk de aktivitetene som provoserer smerten og irriterer kneet. Se om du kan finne en posisjon der du hviler kneet, for eksempel støtte under kneet med en pute eller lignende. Hold deg aktiv. Det er veldig viktig å fortsette å trene, la oss si at det er løping som smerter, da kan det vært lurt å teste sykkel, svømming eller lignende. Vi ønsker å opprettholde aktiviteten i området, dette gir bedre forutsettninger for en vellykket rehabilitering.  

Les mer om behandling av knesmerter her.

Lurer du på noe om dette, eller ønsker du å bestille time?
Ta gjerne kontakt med din nærmeste klinikk.

 Jacob Hellberg

NaprapatTeamet Oslo Sentrum