Ryggsmerter

Ryggsmerter kan ha mange årsaker. En vanlig årsak er muskulære smerter. Andre ganger kommer smerten fra ledd eller skiver i ryggen. Strukturelle forhold i ryggen som stenose og trange spinalkanaler er heller ikke uvanlig. Det vi i NaprapatTeamet jobber mest med når det kommer til korsrygg er akutte ryggsmerter, kroniske korsryggsmerter, skivebuktning og prolaps.

I noen tilfeller kan vi ikke nøyaktig slå fast hvor ryggsmertene kommer fra eller hvordan de oppstår. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke (80-90% i følge legehåndboka). Som oftest dreier det seg om helt ufarlige tilstander. Det kan imidlertid gjøre svært vondt. Musklene kan ”knyte seg” og det føles som om de står i krampe.

Ved ryggsmerter trenger man å undersøkes nøye av en som kan skille alvorlige årsaker fra enkle muskulære årsaker, og med NaprapatTeamet er du i trygge hender. Dersom det dukker opp noe under undersøkelsen som vi ønsker en videre utredning på videresender vi pasienten snarest.

Smerter i korsrygg

Når det kommer til smerter i korsryggen går det ut på å redusere smertene og gjenskape ryggens normale bevegelsesmønster. Dette gjøres oftest med leddjustering og oppmyking av muskulatur. Ofte gis det også råd om trening og hvordan du kan forandre arbeidsmiljøet ditt for å unngå plagene i fremtiden.

Akutte ryggsmerter

Akutt vondt i korsryggen er smertefullt, men er i de fleste tilfeller en ufarlig tilstand. Korsryggsmerter som gir akutt smerte er også kjent som hekseskudd eller kink. Mange beskriver smertene som muskulære. Det kan oppleves smertefullt å bøye seg fremover eller å reise seg opp fra en stol. Ryggen kan føles låst og det kan være irritasjon i korsryggens ledd eller mellomvirvelskiver. Det er ikke uvanlig med symptomer ut til sidene, ned i sete- og hofteparti og ned i beina samt ryggskjevhet for å unngå smerte. Oftest blir korsryggsmertene og stivheten bedre av aktivitet.

Grunnen til korsryggsmerter kan være en lengre tid med feilbelastning. For lite aktivitet eller for mye aktivitet i feil posisjon kan være en årsak. Andre årsaker kan være arvelighet, stress, mistrivsel og overvekt. De akutte ryggsmertene kan utløses av bevegelser som en vridning, ofte i kombinasjon med løft. Det blir en akutt forstyrrelse i samspillet mellom ryggvirvler, leddbånd, muskulatur og nerver som gjør at musklene kramper seg og man får nedsatt bevegelse i ryggen, og den føles låst.

Hvordan vi går fram for å normalisere ryggen tilpasses individuelt og kan bestå av leddjustering dersom smertenivå tillater det, mobilisering, massasje, muskeltøy, triggerpunkter samt anbefaling om avlastning og bevegelse.

Kroniske korsryggsmerter (varighet over 12 uker)

Korsryggsmerter er et vanlig problem i nerve- muskel- skjelettapparatet og er samfunnets dyreste enkeltplage. Ryggsmerter kan være veldig smertefullt, men oftest en ufarlig tilstand. En del blir raskt bedre, men tilbakefall er ikke uvanlig. Noen ganger kan korsryggplagene utvikle seg til en langvarig tilstand med gjentatte episodiske tilbakefall eller vedvarende smerter. Årsakene til ryggsmerter er mange og sammensatte. For enkelte er det derfor smertelindrende med forebygging tilpasset individet som sees i et helhetsperspektiv med total belastning og krav til korsryggen.

Vanlige symptomer ved ryggsmerter er smertefull og stiv korsrygg, verre om morgenen og ved sitting, vondt å reise seg, vondt å endre stilling, smerter etter langvarig ro, best å gå og ligge, smerter ned i hofte og bein. Smertene oppstår enten akutt eller gradvis. Årsaker til smertene kan i mange tilfeller være arvelighet, for lite fysisk aktivitet, overvekt, plutselig overbelastning (eks: tunge løft), gjentatte feilbelastninger, psykiske plager, stress og mistrivsel.

Når man jobber med korsrygg er målet å redusere smerte og gjenskape normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem.Framgangsmåten er individtilpasset og kan bestå av leddjustering eller mobilisering som påvirker leddene, muskeltøy, muskelakupunktur, massasje, triggerpunkter og øvelser hjemme. Vi gir råd og veiledning slik at du kan forebygge korsryggplager i framtiden og redusere smertene underveis.

Skivebuktning

Skivebuktning er også kjent som skiveprotrusjon. Det er en relativt normal tilstand og en stor del av befolkningen kan gå rundt med dette uten smerter, mens det hos andre vil det kunne gi symptomer. Mellomvirvelskivene ligger som en pute mellom ryggvirvlene og har som funksjon å støtte bevegelse av ryggraden samt støtdemping for å beskytte rygg og nakke. Ved en skivebuktning er det ikke en lekkasje i mellomvirvelskiven som vi ser ved et prolaps.

Skivebuktning blir ofte kalt skiveutglidning men det er ingenting som “glir ut”, Det man ser er en svakhet i skivens bakvegg som kan gi posisjonsutløst ryggsmerte. Skivebuktninger kan gi lokale smerter i rygg (eller nakke), samt at de kan gi strålingssmerte til andre deler av ryggen. Smerter ved bevegelser som å bøye seg fram, sitte eller stå over lengre tid kan oppleves som smertefullt.

Slitasje av skivene som kan lede til skivebuktning er ofte en langvarig prosess som kan pågå over flere år, og det anses som en normal aldersforandring i ryggsøylen. Feil arbeidsbelastning, dårlig holdning, lite trening eller kraftig traume kan være med på å fremskynde denne prosessen. Arvelig disponering kan være en av de viktigste enkeltfaktorene for å få denne slitasjeskaden. Symptomlindring ved skivebuktning kan være å jobbe med en kombinasjon av ledd og muskler samt trening. Skivebuktningen kan ofte bli symptomfri med tiden, men reduserte symptomer fra omkringliggende strukturer og smertelindring kan raskere oppnås om man jobber med muskler og ledd.

Prolaps

Korsryggsmerter ved en nervepåvirkning fra ryggens skiver, også kjent som prolaps, kommer for de fleste plutselig og nesten uten forvarsel. Noen ganger oppstår denne tilstanden som et resultat av en langvarig prosess med skivebuktning. Det er sjelden man får en nervepåvirkning i en sunn skive. Det skyldes ofte slitasjeforandringer og trolig er arvelig disponering en viktig faktor.

Tunge løft, dårlig sittestilling og lite trening kan være eksempler på årsak til at det blir slitasjeforandringer over tid. Denne type belastning gjør at skiven gradvis slites ut og til slutt ikke tåler mer. Dette kan gjøre at enkle bevegelser som å bøye seg ned til gulvet, vri overkroppen eller hoste er nok til at en akutt smerte utløses. En slitasje eller skade på skivene i ryggen kan føre til press på nerver og gi symptomer ut i beina i form av smerte, stikking og prikking, nummenhet og nedsatt kraft. Hvilke plager du får og hvor plagenes kjennes kommer an på hvilken nerve som kommer i klem.

Det smertelindres primært med muskelavslapping og trening. For de aller fleste gir dette en god redusering av smertene. Skaden på skiven må lege seg selv over tid, men ved oppmyking av muskler og økt bevegelighet i leddene får man ned spenninger i området som minsker irritasjon på området nervepåvirkningen sitter. Ved redusert smerte blir det mindre irritasjon i området som igjen gjør at man kan komme seg raskere etter en slik nervepåvirkning .

OBS: Hvis du plutselig ikke kan kontrollere blærefunksjonen eller hvis du blir følelsesløs i underliv/innside lår skal du umiddelbart oppsøke lege eller legevakt. Ring 113!

Relaterte blogginnlegg:

FAQ

Hva kan smerter i ryggen være?

Det er mye som kan gi smerter i korsryggen. Det er derfor viktig å undersøke ryggen nøye før man vet om dette er noe vi kan hjelpe til med eller om man skal videre til fastlegen og derifra til andre utredninger.

Hva kan ryggsmerter skyldes?

Det kan være mange årsaker til at man har vondt i ryggen. Noen av de vanlige årsakene som vi ser hyppigst er bukende mellomvirvelskiver, prolaps, låsninger, brudd og muskelspenninger.

Hvordan føles prolaps i ryggen?

Når man har prolaps i ryggen kjenner man ofte smerte i ryggen og/eller i bena. Smertenivået kan variere fra kjempevondt til moderat. Den kan være på en side eller begge sider, i et lite punkt eller et større område. Smerten kan variere mellom sidene, men man kan også kjenne den i for eksempel magen eller lysken. Noen beskriver smerten som huggende, skjærende eller stikkende. Det er også viktig å si at et prolaps ikke nødvendigvis er vondt. Det er hva prolapset trykker på som avgjør det.

Når bør man oppsøke hjelp?

De fleste akutte ryggsmerter går over av seg selv innen noen uker. Men med store smerter og redusert funksjon er det en fordel å få rask hjelp. Ved undersøkelsen finner man ut av hvilken behandling og tiltak som bør gjøres. Ved langvarige smerter, eller hvis man for eksempel er urolig for noe, da bør man komme innom klinikken for å få hjelp.