Den praten vi har i starten av behandlingene våre er viktig. Det samme er også en grundig undersøkelse, og du skal straks få noen eksempler på hvorfor. Behandlingen blir valgt ut ifra samtalen og undersøkelsen. Mangler der fører ofte til feil behandling. Så ta deg gjerne en kopp kaffe eller te og bruk god tid når du fyller ut skjemaet vårt.
Flere ganger hører jeg pasienter si at de har vært hos den og den, og de gjorde liksom ingenting, de bare snakket og testet og pasienten fikk lite eller ingen behandling. De har følt seg litt snytt rett og slett og har ikke lyst til å oppleve det igjen.
I disse situasjonene har jeg stilt ett spørsmål tilbake: Vil du at jeg prøver å finne ut hva som feiler deg eller vil du at jeg bare knekker og trykker litt på måfå?
Eksempel 1: Kvinne 28, søkte meg for daglig hodepine siden ca ett år tilbake i tid. Hun hadde testet mange ulike behandlingsformer og smertestillende i løpet av dette året. Symptomene hennes kunne ikke reproduseres under testene jeg gjorde, og det var flere ting som ikke «stemte" helt, så jeg ba fastlegen om å sende henne til videre undersøkelse. Hun hadde en cyste i hjernen som var godartet, men som vokste og ga et for stort trykk i hodet. Hun fikk den hjelpen hun trengte på Rikshospitalet og var veldig glad for at jeg ikke bare trykte til, eller prøvde og prøvde uten å lykkes med smerten hennes mens cysten økte i størrelse.
Eksempel 2: Mann 40, søkte meg for smerter og nummenhet i underlivet, og det kom frem at han også slet med urinlekkasje. Han hadde ikke smerter i korsryggen da han kom, men han var tidligere prolapsoperert i korsryggen og hadde fått beskjed om at det var en del arrvev i området. Han hadde vært på legevakten før han kom til meg, men legen der sa at urinlekkasjen han opplevde de siste dagene skyltes "nervøs blære" og ikke var på grunn av et nytt prolaps. Undersøkelsen jeg gjorde ble forferdelig vond og jeg fikk raskt en dårlig følelse av at dette hastet så jeg sendte han tilbake til legevakten med beskrivelse av hva jeg mistenkte. Han ble operert for et nytt prolaps samme dag og smertene/nummenheten i underlivet forsvant, det samme gjorde urinlekkasjen. At man er prolapsoperert fra før hindrer ikke at skiven over eller under skades noen år etter. Samme skive kan også trykke ut på nytt dersom det fortsatt er væske igjen i den. Det er ikke mange prolapser jeg kommer over på klinikken som er så alvorlige, men her hastet det og det var viktig å ta testene og hans beskrivelse på alvor.
Eksempel 3: En tennisalbue er ikke alltid en tennisalbue – det har jeg opplevd flere ganger. Det kan være flere årsaker til smerter på utsiden av albuen. Det kan for eksempel være et prolaps i nakken som stråler ut og ligner på en tennisalbue, og da må man kjenne det igjen og teste/behandle på riktig sted. Jeg sier ikke at jeg kan fjerne et prolaps, men jeg kan trolig smertelindre litt og gi en prognose samt råd til diagnosen.
Eksempel 4: Flere pasienter oppsøker meg for hoftesmerte og de kjenner da kanskje lite eller ingen smerte i ryggen. Jeg må likevel utelukke ryggen mens vi snakker, og jeg vil ofte også undersøke ryggen før vi går videre med hofteundersøkelsen. Dette blir selvfølgelig basert på hvilken informasjon jeg får under den første praten. Hoftesmerte kan komme av ryggprolaps selv uten ryggsmerte. Om vi ikke får snakket og undersøkt grundig først blir det vanskelig å treffe riktig på diagnosen og i hvert fall på behandlingen.
Eksempel 5: Medikamenter og sykdommer er viktige for oss å vite om for at behandlingen skal være trygg. Eksempler på de som er ekstra viktige er Marevan (blodfortynnende legemiddel) og diagnosen Revmatoid artritt, der vi kan skade pasienten under f.eks manipulasjon om dette ikke er kjent og tatt stilling til.
Dette er grunnen til at vi gjerne vil vite mer enn bare navn, adresse og hvilket kne du har vondt i. Sett deg derfor god til rette og bruk tid på skjemaet vårt når du er på behandling, så kan vi fagfolk sikre deg best og tryggest behandling.
Anita Andersen
