Knesmerter kan være svært hemmende for det livet vi ønsker oss. Frykten for å gjøre smerten verre gjør oss ofte inaktive, for har man slitasje så må man jo virkelig ikke slite mer enn absolutt nødvendig.
Men er det virkelig slik det er? Er kroppen som en bil eller sykkel? Desto mere bremsene brukes desto mere slites de? Nei, dette er ikke slik kroppen fungerer. Den eneste måten å få og ha en sterk kropp er via aktivitet.
Noen knesmerter starter akutt etter et trauma, mens andre utvikler seg sakte over tid. Knesmerter kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det i tillegg sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i knærne.
Ved akutte smerter er det ofte nødvendig med avlastning en kortere periode - men avlastning er ikke det samme som inaktivitet. Det handler om å unngå det som trigger smerte. Hvis det gir smerter når du løper, men ikke når du går, så bør du redusere farten. Ved å tilpasse aktiviteten vil smertene ofte gå over av seg selv.
Smerter på utsiden av kne
Knesmerter på utsiden av kneet kan skyldes for mye friksjon mellom Iliotibialbåndet og lårbeinet. Denne tilstanden rammer oftest løpere, både mosjonister og eliteløpere. Debuten kommer gjerne i en periode hvor man har økt belastningen for fort. Derfor ansees dette å være en overbelastningsskade. Smertene er gjerne mest fremtredende når det løpes nedoverbakke eller på flat mark. Løping i motbakke gir mindre smerte.
Ved riktig trening og belastning blir 90% bra etter et 6 ukers treningsprogram. Riktig sko og eventuelt såler vil kunne redusere plagene ved løperkne. Treningsprogram og oppfølging får du av NaprapatTeamet.
Smerte på fremsiden av kne
Har du vondt på fremsiden på av kneet kan det skyldes en overbelastningsskade i festet av senen under spissen på kneskålen. Senen kommer fra muskulaturen på fremsiden av låret som har som hovedoppgave å strekke ut kneleddet. Denne skaden er vanlig i all hoppidrett som fotball, håndball osv.
Smertene tiltar ved aktivitet og avtar ved ro og avlastning. Det vanlige er at det er stivt og vondt i starten av en aktivitet, blir bedre i løpet av økta for så å få økt smerte etter økta. Dette gjør at det er vanlig å kutte treninga ettersom det ikke smerter ved avlastning. Problemet er bare at smertene kommer tilbake når man gjenopptar aktiviteten. Dette kan unngås hvis man systematisk trener opp styrken til senefestet og fremre lårmuskel. Målet med behandling er å redusere knesmertene og gjenvinne funksjonen. NaprapatTeamet hjelper deg med dette.
Slitasje av brusk
Hofter og knær er de leddene som har størst belastning gjennom livet. På hver tredje person over 65 år kan man finne slitasjeforandringer i brusken. Det som er viktig å huske på er at selv med store forandringer i brusken så trenger du ikke ha plager fra dine knær.
For å redusere sannsynligheten for å få vondt eller for å redusere de knesmerter du allerede har er flere faktorer viktig. Fysisk aktivitet som det å gå, svømme eller styrketrene er viktig for at knærne skal kunne ha det bra. Et slitt ledd skriker etter aktivitet for å bli bedre. Dersom du har fått påvist slitasje i knærne og går med knesmerter må du finne aktiviteter som trigger smerten minst mulig, men samtidig gjør deg sterkere.
Vektreduksjon er også viktig for å klare å være i aktivitet. Det er balansen mellom belastning og avlastning som gir det beste resultatet. Det er god forskning som viser at trening hjelper mennesker som har artrose i kneet. Trening er som å pusse tenner, det er ikke noe man gjør 10-15 ganger så er “treningen“ over. Jevnlig fysisk aktivitet reduserer antall protese operasjoner. NaprapatTeamet vil veilede deg igjennom dette.
Korsbånd og sideleddbånd
Kneleddet stabiliseres av to korsbånd og to sideleddbånd. Det fremre korsbåndet hindrer at leggbeinet sklir fremover i forhold til lårbeinet og hindrer innoverrotasjon av leggen. Det bakre korsbåndet forhindrer at leggbeinet kommer for langt bakover i forhold til lårbeinet. 90% av skader på korsbånd er på det fremre korsbåndet. Da skades det gjerne andre strukturer i tillegg.
Skader på korsbånd skjer ved trauma helst innen idretten. Man hører gjerne et knepp så kommer en ganske intens smerte i kneet. Etter noen minutter kommer det en hevelse som følge av blødning inne i kneet. Da blir det nærmest umulig å både gå og bøye kneet. Blødninger inne i ledd kan skade brusken, derfor er det viktig å tappe ut blodet. Vi kan ikke gjøre noe med selve korsbåndskaden din, men vi vil kunne stille diagnosen og sende deg dit det trengs for videre oppfølging.
I risikoidretter er det viktig å forebygge korsbåndskader med trening. Ta kontakt med NaprapatTeamet for idrettspesifikke treningsprogram.
På hver side av kneleddet er det to sterke leddbånd som stiver av og stabiliserer kneleddet. Av alle alvorlige kneskader utgjør det ca 40 % sidebåndskader på innsiden av kneet. Smerte over disse leddbåndene er vanlig etter traumer og der kan vi hjelpe deg, ta kontakt med oss.
Menisk
Meniskene er to bruskputer som finnes i knærne. Disse bruskputene har mange funksjoner. De fordeler vektbelastningen på leddflatene for å gjøre slitasjen så liten som mulig og de stabiliserer leddet. Menisken på innsiden av kneet er den som blir skadet hyppigst. Dette er for at den fester til både fremre korsbåndet og det indre sideleddbåndet. Denne harde forankringen gjør bevegeligheten mindre og da er det lettere for skader på den.
De akutte skadene oppstår helst blant aktive mennesker. Typisk innen idretter som håndball og fotball. Menisken mister med tiden elastisitet og smidighet og derav kan det oppstå slitasje skader også. Det er veldig vanlig å finne skader på menisker uten at det gir plager. Det har dessuten vist seg at med hjelp av trening og medisinering vil man kunne oppnå samme resultat som ved operasjon. Derfor bør det ikke opereres rutinemessig ved slitte menisker. Ved konsultasjon hos oss vil vi først stille en diagnose og deretter tilpasse et treningsopplegg til deg for å redusere smertene.
Løse benfragment
Som et resultat av et trauma kan det løsne benfragment fra leddflaten. Dette løse benfragmentet vil da flyte fritt i leddvæsken og kunne gi knesmerter. Pasienten opplever låsning og at kneet svikter. Det er også vanlig at det blir noe hevelser da. Dette er noe som rammer pasienter i alderen mellom 15-40 år. Røntgen eller artroskopi vil kunne bekrefte diagnosen. Plagene vil oftest forsvinne etter avlastning eller operasjon.
Slitasje av brusket i leddet kan oppstå etter en tid, men dette er ikke regelen. Under en behandling kan vi i enkelte tilfeller manipulere kneet slik at benfragmentet ikke kommer i klem og fremkaller smerte.
Vann i kneet
Vann i kneet, væskeansamlig i kneleddet, sees ved mange sykelige tilstander, hyppigst ved leddgikt. Da blir slimhinnen i kneet irritert og reagerer med en overdreven produksjon av leddvæske. Da blir kneet hovent så leddets konturer blir utviskede, ofte er det også smerter både i ro eller ved bevegelse.
Vann i kneet kan også oppstå ved skader. Her er opprinnelsen mangeartet: brudd, rift eller annen skade av leddkapsel eller leddbånd. Væsken er ofte gulaktig, men kan være blodig i tilslutning til skaden. Behandlingen av vann i kneet retter seg etter årsaken. Av og til må vann i kneet fjernes ved tapping. Akutte tilstander som gjør at du ikke kan stå på beinet eller som gjør at du halter kraftig bør undersøkes nærmere. Det samme er for langvarige plager som gir utfordringer i livet.
Er du plaget med knesmerter? Kontakt oss for nærmere info om hvordan vi kan hjelpe deg!
Relaterte blogginnlegg:
Hvordan oppstår knesmerter?
Bruskskader i kneet
