Er du som mange andre en passiv bidragsyter til sparekassen på noen av alle treningssentere? Eller er du en av de som går med dårlig samvittighet når våren kommer for at nyttårsforsettet ditt, som var å begynne å trene, i beste fall bare holdt ut februar?
Mitt nyttårsforsett for 2019 er å si opp SATS-abonnementet mitt. Etter 17 herlige år med ”tett” samarbeid er tiden kommen for å klare meg uten SatsElixia. Det føltes spesielt å klippe kortet i stykker etter så mange år.
Pasienter sier ofte at de ikke har tid til å trene eller gjøre de øvelser som skal til for at de skal føle seg bedre eller bli friske. Men det handler jo veldig sjelden om tid, det er prioriteringer det går på. Hvis dette er viktig for DEG, da ser du til å utføre det. Enkelt og greit, eller?
Særlig småbarnsforeldre er en gruppe som sier dette støtt. Og nå som jeg selv er midt oppe i denne perioden så er jeg enig. Det er ikke helt enkelt å få tiden til å strekke til hver dag, gjøre det man vill eller ha de samme rutinene som man hade før man fikk barn.
Jeg har to sønner, en på 2,5 år og en på 6 måneder. Mine besøk på treningssenteret har under denne tiden blitt kortere og mindre hyppig. Ikke for at jeg ikke vil, men for at motivasjonen for å dra ut på kvelden etter at ungene har lagt seg er blitt mye mindre. Energinivået på denne tid av døgnet er ikke hva den en gang har vært.
I tillegg har jeg virkelig skjønt noe de siste to år. At TID har blitt en av de viktigste verdiene for meg.
Jeg forstod fort at skal det bli noe trening ut av dette så kan jeg ikke stole på at jeg klarer sette av tid til at det skal skje på Sats. Derfor gjør jeg nå mesteparten av min trening hjemme i stua. Tiden jeg bruker på en treningsøkt er samme tiden som jeg bruker bare for å ta meg frem og tilbake til senteret.
Jeg trener alt i fra et kvarter til en times tid, helt etter den tid jeg har til rådighet den dagen. Og ikke ha dårlig samvittighet for at det kun ble en kort økt i dag, man må ikke nødvendigvis holde igang i en time for at det skal kalles trening. Effekt, og den gode følelsen vil man uansett få.
Hvor du trener spiller heller ikke noen rolle, det viktigste er at du faktisk gjør det.
For min del går det i crossfit, styrke og en del yoga. Hvis du ikke vet hvordan du skal gjøre det spør du noen som har peiling, søker på nett eller laster ned en treningsapp. Det er jo så enkelt idag.
Skal jeg være helt ærlig med dere så setter jeg meg faktisk aldri nyttårsforsetter. Syns egentlig at begrepet er litt tåpelig. Det blir som å sette forholdsregler for hva man ikke har lov til å gjøre under det kommende året. Istedenfor velger jeg å gjøre meg opp mål for det nye året. Ett nytt år er jo til tross et ypperlig tidspunkt for å starte med noe nytt, eller gjøre noen forandringer for seg selv eller i sin livsstil.
Jeg kjente at det ble mindre og mindre tid som jeg brukte på trening, så dette må jeg forbedre betraktelig i 2019. Og da var det lett å bestemme seg for at det mest tidsbesparende for meg er å trene hjemme.
Det jeg kommer til å savne mest med treningssenteret, er tiden i badstuen etter økten sammen med treningspartneren min. Men mer trening i min hverdag kommer jeg i hvertfall få under året som kommer.
Og jeg tror nok med største sannsynlighet at jeg er tilbake på SATS igjen før eller siden.
Lykke til nå med deres mål for 2019!
Fredrik W. Holmström - NaprapatTeamet Oslo Sentrum
