I februar 2007 åpnet jeg og Øyvind Naprapatklinikken Ryen! Vi er stolte av det vi har fått til og for at det gikk bra med oss – det har ikke bare vært enkelt å starte bedrift kan jeg fortelle deg! De første årene var vi helt ferske på business. Vi sløste masse penger som vi ikke hadde, på markedsføring som ikke funket. Vi hadde uendelig lange dager med lange pauser midt i der vi ikke turte å gå og gjøre andre ting i tilfelle noen ringte eller stakk innom. Og jeg jobbet livet av meg på SATS ved siden av for å gå rundt, uten det hadde det nok ikke gått så greit i starten.
Det var slitsomt, stressende og skikkelig gøy!
Jeg er stolt av at firmaet har gått bedre og bedre for hvert år tross at vi begge har fått to barn hver i disse årene. Jeg er stolt av "reisen min" med videreutdannelser som sikkert aldri vil ta slutt, og glad for alle pasienter sine anbefalinger til nye pasienter – det er helt klart den markedsføringen som har funket best for oss i alle disse årene. Jeg føler meg priviligert og takknemlig!
Jeg får ofte spørsmålet fra pasienter om hva som motiverer meg til å jobbe med det jeg gjør. Svaret er enkelt – jeg er nysgjerrig på kroppen. Det er supert å komme på jobb og få respons fra fornøyde pasienter som for eksempel "Nå har jeg ikke hatt hodepine siden forrige behandling!" og "Nå verker det ikke lenger om natten så nå får jeg sove igjen!". Det er helt supert og det motiverer selvfølgelig, men jeg blir minst like trigget når jeg IKKE har klart å gjøre en endring for noen. Det fascinerer meg! Jeg irriterer meg over det, jeg søker flere kilder, jeg spør mine mentorer, leser meg opp, blir trigget – jeg får nesten frysninger her jeg sitter med flere eksempler ferskt i hodet. Jeg ønsker at folk blir bra av behandlingen min, men mest av alt ønsker jeg å finne ut mer om kroppen av ren egoistisk nysgjerrighet. Som en fin bivirkning av det er det gode muligheter for at folk blir bedre av min behandling, eller eventuelt blir sendt videre til andre tiltak som vil hjelpe bedre enn mine hender.
Jeg har et mantra i hodet mitt fra en av mine mentorer:
Ikke ta prestisje i en diagnose du har satt, ta prestisje i å få pasienten bra, hos deg eller andre.
Nå har vi holdt på i 10 år, og jeg gleder meg til fortsettelsen!
Anita Andersen
